torsdag 28. april 2011

Studietur 11.april 2011


  • Endeleg kom eg innatt på bloggen . Prøver å formidle nokre inntrykk frå ein fin og innholdsrik studietur. Spesielt med Anders Svor museet i vesle Horningdal , tykte eg. 

  • Omvisning på operahuset i Nordfjord , Nordfjordeid v/ Geir Holmen
  • Omvisning i Eid kyrkje ; Lars Kinsarvik sin kunst, v/Hundeide
  • Omvisning på Anders Svormuseum v/ Morten Johan Svendsen
  • Omvisning på Moods of Norway v/ Jørn Peder Sætre


































onsdag 1. desember 2010

Eksamen og etterpå

Ja, tenk der var eksamen over og positiv og kunnskapsrik sensor hadde me.
VEL BLÅST HEILE GJENGEN og ta ein velfortent ferie når den tida kjem !!
Er vel ikkje heilt fornøgd med meg sjølv, særleg ikkje på framføringa, men eg var så nervøs-greidde ikkje å slappe heilt av. Tenkte etterpå at eg kunne gjort det betre og fått meir flyt i framføringa om eg hadde visst at me fekk skrive så mange punkt me ville på power pointen. Men no får ein legga dette bak seg og alle andre seier eg bør vera fornøgd, når eg går i full jobb ved sidan av, så da får eg vel det.. ..Eg har no lært mykje og er mange erfaringar rikare. Men hardt arbeid har det vore og mange seine nattetimar.
No blir det å tenke framover og ny semesterstart i januar.. Da blir det vel design og arkitektur, spennande. Har allereie lånt med meg nokre bøker frå biblioteket, så får sjå om det blir litt tid til å lese i juleferien.    Har og lånt filmen som me såg om Landart. Vart så fasinert av Andy Goldsworthy, filosofien og arbeidet hans at berre det å få kjennskap til han var verdt halve studiet....
I fagteorioppgåva mi skreiv eg om strikking og no etterpå har eg oppdaga ei spennande julebok om designarane Arne og Carlos som strikkar julekuler. Den trur eg skal bli eit av mine juleønskjer. eller kanskje eg skal kjøpe den før og strikke istaden for å bake til jul.
              

lørdag 27. november 2010

Oppdatering og eksamensførebuing

Ja no nærmar eksamen seg styggfort og nervane er i høgspenn. Måndag og tysdag 29. og 30 .nov. brakar det laus. Byrjar å få kalde føtter for korleis dette skal gå, men skal bli godt å bli ferdig og- no det blir så hektisk på andre område både jobb og heime fram mot jul. Tenkte eg måtte oppdatera sida  mi litt , sidan det meste har dreia seg om oppgåvekrava i kunst og visuell kommunikasjon og fagteorioppgåva siste månaden og meir til.
Har ikkje skrive så mykje frå dei to siste samlingane, så det vil eg gjera no . I veke 43 samlinga demonstrerte Berit vev for oss og me fekk prøve oss med ulike typar garn, fekk sett hespetre i bruk og korleis me lagar småe vevspolar m.m. Har drive litt med både bordvev og biletvev for mange år sidan, så dette var kjekt å få prøve til att. Kanskje eg må dra fram att den gamle Monica-veven min ? Men då må eg vel læra meg å tre veven fyrst.
Her har eg laga ein vevprøve med tynn tråd og laga løkker til. Berit viste oss skjerf ho hadde laga med denne teknikken , vove fyrst og tova etterpå. Spennande .
Her har eg brukt ulike typar ull og lingarn. Kunne ha sete heile kvelden og vove, men måtte gje plass til andre, så det vart berre ein liten prøvelapp.






Ulike uttrykk knyta til vev;

  • renning --> varp
  • rennebom
  • innslag --->veft
  • vevskei til å veve med (grovare garn) - skeislaget
  • vevspole til tynnare garn
  • gobelin --> transparente vevarbeid
  • dobbelvev -renning med to ulike fargar td. lyst/mørkt
  • biletvev
  • bruksvev
  • oppstadvev
  • flatvev
  • bordvev
  • båndvev
  • vevstol
  • vevskaft 
  • vevdiagram
Ulike vevmønster tildømes; Rosebragd, Tavlebragd, Smettvev , Kyper, Toskaft, Rips. vart brukt i åkle og til bruksting i heimen som; møbelstoff, dukar, håndkle, pledd, sengety, gardiner mm.
På slutten av 1800 talet var det vanleg med vevde filleryer i heimane, særleg på landsbygda. Kle og tekstilar vart reparert og lappa så lenge det gjekk eller klippt opp til strimler og vevd filleryer av. 

Men veving særskilt biletvev vart og brukt av kunstnarar;
Synnøve Anker Aurdal  og Hannah Ryggen  er to av våre store tekstilkunstnarar.
Synnøve Anker Aurdal 


1908 - 2000 )
 brukte mykje vev, biletvev i sine arbeid . Ho vart inspiret av poesi og andre kulturar  til å utforska ulike former og materiale i arbeida sine. Ho sa blant anna at "du skal la deg inspirere, men du skal dikte sjølv."...



"Aurdal hadde sin første utstilling i Kunstnerforbundet i Oslo i 1941. Hennes kunst regnes som et vesentlig bidrag til at tekstilkunsten ble anerkjent som kunstform i Norge. Hun hadde en rekke større oppdrag, deriblant Høyseteteppet i Håkonshallen og Rommet og ordene, Norges offisielle gave til Island i forbindelse med landets 1100-års jubileum. (henta frå Wikipedia )"


img650x367.jpg


Utsnitt av Islandsteppet 'Rommet og ordene' fra 1977) av Synnøve Anker Aurdal.

Foto: Nina Skurtveit/NRK

Hannah Ryggen



(1894-1970)


"Billedvevens trollkvinne", "Vevkunstens Michelangelo." Den norsk-svenske billedveversken Hannah Ryggen fikk mange tilnavn. Småskolelærerinnen fra Malmø i Sverige var født Hannah Josefina Maria Jönsson, og nærte fra barnsben av en sterk lidenskap for kunstens verden. 




Det var kjærligheten som brakte Hannah til Ørlandet. Under en studietur til Tyskland i 1922 møtte hun maleren Hans Ryggen fra Ørlandet på et hotell i Dresden. I løpet av to år var de to gift, foreldre til datteren Mona og bosatt på småbruket Ryggen Ytre på Ørlandet. Der ute i "Stugan", uten elektrisitet og lys, malte Hans mens Hannah vevde sine monumentale billedtepper, som i moderne kunsthistorie mangler sidestykke.




Hva slags kunstner var Hannah Ryggen? Om seg selv sa hun: "Jeg är malar, ikke väverske. En malar som ikke bruker pensel men redskapet är väven."
For Hannah var det vel så viktig å finne de rette fargene som det var å veve: "Å farge garn kan jeg ikke betro til noen andre enn meg selv. Når jeg farger är världen min. Jeg vet hvor hver fargeflekk her stammer fra." Resultatet ble et unikt fargespekter, med hennes karakteristiske potteblå som den mest særegne.
Det viktigste for Hannah Ryggen var nok likevel innholdet i teppene. Hun hadde nesten alltid et konkret budskap hun ville formidle, enten det var antifascistiske advarsler om ondskapen det tredje riket representerte eller kvinners mangel på grunnleggende rettigheter. de århundret.

tirsdag 23. november 2010

Visuell kommunikasjon - avslutning av oppgåva "Å vera student"

 Viser til bloggen "Å vera student ", der eg tok utgangspunkt i fleire bilete eg tok på museet i Kaupanger og laga fleire skisser i ulike teknikkar. Eg valgte å framstilla det å vera student i bilete, ord og ulike teknikkar ved hjelp av minna eg samla på fyrste samlinga. Ein slags  arbeidsveg av ulike ting, arbeidskrav , teknikkar eg må tileigna meg frå den fyrste samlinga i kunst og håndverk til eg forhåpentlegvis tek eksamen i 2011. Eg har og svart teoretisk på  kva visuell kommuniksjon er.  Men det viktigaste i visuell kommunikasjon meiner eg , ligg i sjølve orda - det visuelle - synet , bilete, det ein ser,  m.m
kommunikasjon - å snakke , å meddele seg , å uttrykke seg. m.m . Så med andre ord skal eg snakke eller uttrykke meg gjennom eit bilete eller ei synleg form.  Og det er vel grunnlaget for all kunst, å formidle noko til andre gjennom ei visuell form, anten det er biletkunst, tekstilarbeid, skulptur e.a. Det viktigaste i kunst og håndverk må vel vera å opne opp for å sjå, lære seg å sjå, å få auge på, å oppdage ....
Dette ville eg prøve å få fram i oppgåva mi og tykte linotrykk var ein måte eg kunne få fram fleire av elementa frå skissene i loggen min (Sketch-boka).  Eg tok utgangspunkt i den fyrste av skissene i loggboka,  eit grønblått ansikt  (sjå tidlegare blogg) - Eg ville få fram det med det visuelle og det usikre ved å vera ny student,  ei teatermaske som kan symbolisera ulike følelsar.... Deretter fann eg ut at den gamle stigen, ein av dei siste bileta i loggen min, kunne symbolisera det å klatre på kunnskapsstigen og sidan det var ein gamal stige kunne det og symbolisera det kulturelt historiske som eg meiner er viktig å ha i botnen eller på vegen for å utvikle seg innan kunst og håndverk. I visuell kommunikasjon er skrift, teikn m.m ofte sentrale element, så dette ville eg få med på ein eller annan måte. Då vart det naturlege å tenke skule og ABC og eg ville ha det raudt, som er ein sterk og visuell symbolfarge. Tenkte og på bilete av japanske og kinesiske kunstnarar der skriftteikna ofte er råma inn i raudt- østens visdom. Eg prøvde ulike måtar å trykke skrifta på i bilete, tildømes liggande, da kunne teikna symbolisera at kunnskapen måtte vera i botnen før ein kan kome seg vidare. Eg prøvde å blande fleire fargar blå, grøn, svart i maska både for å få fram det usikre , men og det grøne- håpet og for å få fram kontrastane i utrykket.
Tilslutt enda eg med dette trykket, som best utrykker det eg ville få fram. Den litt usikre, men spente studenten som er interessert i å lære og klatre opp stigen og skuer opp mot alafabetbokstavane. Dei står litt bak-fram, er litt kronklete å få tak på, men lyser mot deg og viser at det krev arbeidsinnsats og at ein har ein veg å gå eller klatre før ein kan nå toppen og dermed få løn for strevet ved pesonleg og fagleg utvikling....

lørdag 6. november 2010

Kunstoppgåva




"Vintersting" Winter  stitches 2009, 50 x 70   Rønnaug Vaa
  •                                                                                Her er bilete av tekstilarbeidet eg vart inspirert til å lage ein replikk av,  til kunstoppgåva mi.
Fyrst litt om kunstnaren ; (fra heimesida )
Rønnaug Vaa
Født 1947 i Askim

Utdanning:
Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) diplom tekstil
Kunstped. og maler SHKS


Arbeider nå med utsmykking til Haugvoll Sykehjem i Sarpsborg, leveres mars 2011, og utstillingen " I MELLOMTIDEN" m/5øST som åpner i Galleri Gerner, Moss, des. 2010 .

TEMA/ MOTIVKRETS:

Tegn, spor, merker – arketyper med ulik symbolverdi. Ornamenter, noen ganger plassert i en mønstring som kan gi nytt innhold.

"Grenseland" er betegnende for mange arbeider.
Grenselandet: mellom Kvinne og Mann, mellom Vann og Land,
mellom Liv og Død, mellom Ubeskyttet/sårbar og Beskyttet, mellom Drøm og Virkelighet, mellom Lys og Mørke, mellom Synlig og Usynlig,
mellom Innenfor og Utenfor,
mellom Fred og Ufred.

Båt – spalteform /båtform – reisen over
Blad – skjold/ spalteform
Tilsløring – nett – hinne, glemsel
Port – dør

Landskap, konkrete – abstraherte –
indre landskap.

TEKNIKKER:

Foto:
Databearbeidet foto trykket på lerret. Påført bl.a. tegning – broderi – applikasjon.

Billedvev:
Bildet veves ut fra tegning. Garnets egenskaper gir muligheter og begrensinger.

Blandingsteknikker/collage:
Eks.:
• Papir i kombinasjon med malte elementer
• Malt laminering
• Vevet materiale/ bilde påført trykk – sløret med maling – applikering – broderi – tegning

Lappeteknikk:
Egen konstruksjon av sammenstilling med geometriske former som gir en struktur med uendelig variasjon ved bruk av farger og stoffkvaliteter.

Installasjon:
Sammenstilling / samspill med egne objekter.



Vintersting av Rønnaug Vaa gav meg ved første blikk assiasjonar til ei sterk og tragisk hending i familien vår i vinter.
Hadde sikkert noko med intrykk av snø og det raude /rosa mot det kvite. Så det første utkastet vart slik....
fordi eg og bror min laga eit hjarte i snøen, la ned ei raud rose og tente lys på den plassen der søstra vår døydde i februar 2010






Det passar og godt med verka til Rønnaug Va då "Grenseland " er betegnande for mykje av hennar arbeid og, grensa mellom ;liv og død, draum og røyndom, lys og mørke, beskytta-ubeskytta-sårbare






Det andre utkastet vart slik, laga med oljefargar. Meir lik Rønnaug Va sitt utrykk. Eg ville få fram båt /bladforma og såg ein kross  i arbeidet eg ville ta med meg vidare. Båt/båtform-spalteform  -reise, blad/skjold, tilsløring-nett-hinne og gløymsel  er og  noko Rønnaug Va brukar i sine arbeid og som eg tykte ville passa for å symbolisera det eg ville prøve å få fram (jfr. ovafor)
I utkast 3 spann eg vidare på blad og båtforma og vart meir fokusert på  å få fram linjene i desse formene. Det lyse og det mørke. Raudt og svart mot det kvite/gråe. Linjene kan og symbolisera bladnerver, bånd-blodsbånd ,vennskap,livstrådar.. Og eg la meir vekt på krossen som kan vera symbol for tru -død m.m...



I det neste utkastet mitt har eg prøvd å kopla saman dei tre andre utkasta til eit inntrykk eg ville jobbe vidare med..
Men korleis få fram det eg ville i eit konkret arbeid.
Eg prøvde å surre garn rundt ei papp-plate for å gje inntrykk ev snø, men såg fort at det ikkje vart noko bra.

Hadde nett starta på eit teppe av kvitt garn og såg at det garnet kunne ligna på snø og på dei trådane eg såg i Rønnaug Vaa sitt bilete, så da var det berre å strikka på harde livet for å bli ferdig.
Eg har alltid likt å strikka og ønskte å få fram ein kvinneleg kunstnar og helst ein tekstilkunstnar når eg skulle velja meg ein kunstnar, så dette såg lovande ut.
...Strikking er og det eg skriv om i fagteorioppgåva mi.




Da var strikkearbeidet ferdig og så var spørsmålet ; Korleis kome vidare, få fram hjarteforma ? Eg tenkte ; ulike stoff - silke , tyll ,  batikkfarging, ulike bånd, symaskin ....

Gjennom prosessen fann eg ut at å skape eit kunstverk eller ein replikk av eit kunstverk, er hardt  arbeid, mykje tenkearbeid og filosofering, mykje PRØVING OG FEILING og ikkje minst mange val ein skal ta undervegs både når det gjeld å velja og ikkje minst å velja vekk ...
Meiner og det er viktig i ein slik prosess å tora og vera PERSONLEG.
Eg er i gang på skikkeleg JIIPPPI


No byrjar det å likna på noko og ute skin sola på snødekte fjell, men det har ikkje eg mykje tid til å nyte...
Det som eg har problem med no er om eg skal halde på dette eller ha på nokre fleire mørke og kanskje (provoserande )  linjer . Er redd at det kan bli overlessa og Rønnaug har eit "lett " og  "lyst" uttrykk i sitt arbeid og det var det som tente noko i meg .Ein skal vel overlata noko til fantasien og..eller ? Vi får sjå kva det blir til . Spørs om eg ikkje må ta arbeidet med til Sogndal og gjera det ferdig der...

Sidan arbeidet hadde strikka , var firkanta i formen, måtte eg brette inn og sy for å få fram hjarteforma, som skulle symbolisera hjarte i snøen og kjærleik. Deretter prøvde eg meg fram med ulike stoff og fann ut at raud silke og rosa tyll var noko eg kunne bruke for å få fram følelsen av blod -silke, tungt, glatt, naturstoff..    Tyll for å få fram det lette, gjennomskinlege, tilslørte noko ein kanskje helst vil gløyma eller ikkkje greier å sjå heilt klart, fordi det blir for vondt.  


For å få fram formene i Rønnaug Va sitt arbeid og som eg ville ha fram tykte eg silkestoffet passa til bakgrunn, den smale forma kan symbolisera blod som strøymer gjennom hjarte, men og tjukke blodsbånd m.m. Eg klipte tyllstoffet i bladform og såg at bladforma kom vekk om eg la stoffet under silkestoffet , difor måtte tyllbladet ligga over. Slik fekk eg fram bladforma som kan symbolisera liv og død , det tilsløra i sjølve stoffet, det friske blodet som ikkje er friskt lenger.
Tilslutt brukte eg bånd for å få fram bladnervar, livsnervar, søskenbånd  og avbrotne bånd...  Silkebånd i kvitt  for å få fram bladnervar som kan symbolisera livsnervar, svarte fløyelsbånd for å få fram krossen, det triste, dei avkutta bånda.... Eg prøvde å lage ei rose med silke, fløyelsbånd og eg kunne ha hekla ei rose, men fann ut at dette ikkje passa eller gjorde noko frå eller til for uttrykket . Eg hatt fått fram det eg ville, nemleg å  få utrykke mine eigne følelsar og tankar frå ei stor sorg gjennom å bruke; garn, stoff, sting og bånd  og dermed skap ein replikk av Rønnaug Va sitt bilete ; "Vintersting".

Veit ikkje heilt kva eg skal kalle mitt arbeid.. Kanskje "Blodsbånd" "Blod i snø" "Raudt mot kvitt" !??